Vil vi ha gratis musikk? Selvfølgelig ikke
6. januar 2009av Magnus Kåre Skjeggedal Andersen
Ingenting er gratis, er det noe som heter. Det er sant, også når det gjelder musikk. For på en eller annen måte må det genereres inntekt til den som yter en tjeneste for at vedkommende skal kunne fortsette å yte denne tjenesten. Tradisjonelt har dette vært gjennom at artisten får en split-share av inntektene fra bl.a. salget av musikken til vedkommende.
Til stadighet hører vi folk snakke om at musikk burde være gratis, at det er den naturlige utviklingen siden alle laster ned musikken likevel og at labelene/artistene dermed mister inntekter uansett. Konsekvensen blir at dersom forbrukeren vil ha innholdet gratis, så gi han det, for ellers vil du som artist tape enda mer (folk vil ikke engang gå til siden din for å få innholdet). Dette er for meg en bakvendtland-holdning som er stikk i strid med hvordan lover og regler ellers blir utformet i samfunnet. Men det som iallefall er sikkert er at artisten må få penger til daglig brød, det er vel de fleste enige om.
Hvis du da som artist er så heldig å få være den som gir forbrukeren innholdet gratis er ideen til gratis-forkjemperne at du skal tjene penger på andre ting, f.eks. reklame eller ekstratjenester. Forbrukeren skal altså betale på en måte uansett, så hvorfor ikke bare betale direkte for musikken?
Dersom alle istedet skal få gratis «hovedprodukt» betyr det at ekstratjenester blir tilsvarende dyrere og vi er inne i en ond sirkel der «snylterne» som kun ønsker hovedproduktet presser opp omkostningene for resten. Dessuten er det uholdbart å basere seg på reklameinntekter i det lange løp. Noen må være de som samler inn pengene direkte fra folk, alle kan ikke bare reklamere.
Så for min del hadde jeg likt best at vi betalte direkte for musikken vi ønsker, uten masse ekstrareklame og uten fordyrende mellomledd. Men til en fornuftig pris. Og uten DRM!
Ingenting er gratis, er det noe som heter. Det er sant, også når det gjelder musikk. For på en eller annen måte må det genereres inntekt til den som yter en tjeneste for at vedkommende skal kunne fortsette å yte denne tjenesten. Tradisjonelt har dette vært gjennom at artisten får en split-share av inntektene fra bl.a. salget av musikken til vedkommende.
Til stadighet hører vi folk snakke om at musikk burde være gratis, at det er den naturlige utviklingen siden alle laster ned musikken likevel og at labelene/artistene dermed mister inntekter uansett. Konsekvensen blir at dersom forbrukeren vil ha innholdet gratis, så gi han det, for ellers vil du som artist tape enda mer (folk vil ikke engang gå til siden din for å få innholdet). Dette er for meg en bakvendtland-holdning som er stikk i strid med hvordan lover og regler ellers blir utformet i samfunnet. Men det som iallefall er sikkert er at artisten må få penger til daglig brød, det er vel de fleste enige om. Hvis du da som artist er så heldig å få være den som gir forbrukeren innholdet gratis er ideen til gratis-forkjemperne at du skal tjene penger på andre ting, f.eks. reklame eller ekstratjenester. Forbrukeren skal altså betale på en måte uansett, så hvorfor ikke bare betale direkte for musikken? Dersom alle istedet skal få gratis «hovedprodukt» betyr det at ekstratjenester blir tilsvarende dyrere og vi er inne i en ond sirkel der «snylterne» som kun ønsker hovedproduktet presser opp omkostningene for resten. Dessuten er det uholdbart å basere seg på reklameinntekter i det lange løp. Noen må være de som samler inn pengene direkte fra folk, alle kan ikke bare reklamere. Så for min del hadde jeg likt best at vi betalte direkte for musikken vi ønsker, uten masse ekstrareklame og uten fordyrende mellomledd. Men til en fornuftig pris. Og uten DRM!
mkander på Twitter →