Click here to view the video on YouTube.

Magnus Eliassen og Kråkesølv – Til dem du e glad i

Datalagringsdirektivet er et EU-direktiv som medlemslandene inkludert EØS er blitt pålagt å implementere av EU. Direktivet går ut på at landene blir pålagt å lagre trafikk- og lokaliseringsdata fra innbyggernes bruk av telefon, mobiltelefon, bredbåndstelefon, e-post og internett. Politiet og påtalemyndigheten skal få tilgang til dataene når det foreligger mistanke om alvorlig kriminalitet, ellers skal dataene være stengt for innsyn.

Motstanderne mot direktivet hevder først og fremst at dette er overvåkning av folk som ikke er mistenkt for noe som helst, og at informasjonen kan være skadelig hvis den havner i feil hender, noe som før eller siden vil skje i evighetens perspektiv.

La oss ta det første først, påstanden om overvåkning. Min mening er at man er anonym når man er en i mengden. Det er man i materialet som blir lagret i dette tilfellet. Datamengdene blir så store, at akkurat mine data blir som en dråpe i havet. I praksis føler jeg meg derfor like anonym med eller uten direktivet. Man blir i praksis først overvåket når noen søker deg opp i datamengden.

Et annet argument har vært at folk med uredelige hensikter kan få tilgang til dataene og misbruke dem, for eksempel gjennom hacking. Det er klart at det kan skje, men er vi virkelig mer eller mindre truet av dette med DLD? Kan ikke hackerne klare å få tilgang til infrastrukturen slik den er i dag og sette opp en logger like enkelt som en keylogger på et tastatur? Eller laste ned faktureringsdataene som allerede finnes? I tillegg spiller dråpen-i-havet argumentet inn også her. Jeg mener ikke at dette er ubetydelige problemer, men de er der uavhengig av DLD.

Teleselskaper og andre tilgangstilbydere lagrer data i dag til fakturering og andre ting. I dag er varighet og hva som lagres helt uregulert. Noen lagrer i måneder, andre i år. Slik kan vi ikke ha det, og det skulle jeg tro motstanderne av DLD er enig i. Ironisk at det da er DLD som er med på å rydde opp i denne situasjonen.

De positive sidene ved DLD er åpenbare. Her får politi- og påtalemyndighet en kjemperessurs til å stoppe alt fra narkosmugling til terrorangrep. Det er dagsaktuelle eksempler på hvordan IP-adresser er blitt brukt til å knytte visse personer til en Facebook-konto for eksempel. Dette er viktig, og langt mer tungtveiende enn at hackere skal få en litt enklere oppgave med å hente ut data de allerede kan få tilgang til. Eller blir det lettere? Dataene finnes, men de sikres kanskje bedre med DLD enn før? Nok et argument for at vi trenger regulering på dette området.

En annen ting er at hvis hackere var ute etter å lage en profil på deg som kunne brukes mot deg på en måte finnes det uendelig med informasjon på nettet allerede. Tenk epost i nettskyen, sosiale nettverk og diverse spor som du legger igjen overalt når du surfer rundt. Eller Mine dokumenter på din egen datamaskin. Det er her du bør være bekymret for sikkerhet hvis du føler du har noen etter deg.

I 2011 er det 1680 påmeldte til 840 turnusplasser. I 2009 var 43% av alle påmeldte utenlandske statsborgere. De som søker turnus er altså en blanding av studenter fra Norge, studenter fra Norge som studerer i utlandet og tilfeldige jobbsøkere som bruker turnustjenesten som en inngangsport i det norske jobbmarkedet.

Hvis alle medisinstudenter i hele EU/EØS fant ut at de ville søke norsk turnus til neste år ville systemet bryte sammen, fordi det ikke er noen begrensninger. Det sier seg selv at dette ikke er et robust system.

Ordningen som må iverksettes er at hver studieplass har tilordnet en turnusplass. De resterende turnusplassene kan så fordeles på norske studenter i utlandet og alle andre, der norske studenter har forrett. Forhåpentligvis kan norske studenter som vil studere i utlandet søke på et helhetlig opplegg med studium og garantert turnusplass fra starten, og forhåpentligvis er det flere turnusplasser enn studieplasser i Norge, så utenlandsstudier blir en reell mulighet.

I høst er jeg i den situasjonen at jeg må kjøre bil 20 minutter til og fra arbeidsstedet mitt, slik mange andre gjør. Før har jeg alltid tenkt at det er om å gjøre å komme på jobb så raskt som mulig (slik at man kan sove lenger), men nå er jeg faktisk heller blitt glad i denne tiden i bilen. Man får tid til å våkne skikkelig, tenke over dagen, forberede seg mentalt og ikke minst varme opp den groggye morrastemmen med å synge med til radioen hvis man vil det.

Men hvilke sanger er det som fungerer best i bilen på vei til jobb? Jeg har kommet frem til følgende liste:

5. Thin Lizzy – The boys are back in town

- Dette er en sang som automatisk gir en overskudd og tro på dagen.

4. Mike & The Mechanics – Over my shoulder

- Nok en positiv sang som bygger en opp for en ny røff dag.

3. Passion Pit – The reeling

- Liker veldig godt beaten i denne sangen.

2. Don Henley – The boys of summer

- God gammel radiohit som egner seg perfekt for bilkjøring! Og originalversjonen er ekstremt mye bedre enn den ramponerte versjonen til Holm, Fuentes m.fl.

1. Black Eyed Peas – I gotta feeling

- Komprimert positiv energi i form av en 5 minutter lang vitamininnsprøytning.

Dette er altså mine beste sanger på vei til jobb! Hva hører du på?

Hvert eneste år bruker frivillige masse tid på å gå i turistløypene på fjellet og rydde opp etter uansvarlige folk. Mye av søppelet på fjellet er ofte småting; det virker som noen kanskje har den oppfatningen at dersom bare søppelet er lite nok kan det kastes. Det er selvfølgelig feil. Det eneste man etter min mening skal kunne legge fra seg er lettoppløselig organisk materiale som f.eks. en epleskrott. Appelsinskall bør IKKE kastes, da det er behandlet med alskens sprayer som gjør at det tar årevis før det blir brutt ned.

Andre steder det forsøples altfor mye er i byene. Det ser vi spesielt hver lørdag når folk skal hjem fra byen. Beholdere for fastfood og diverse ligger slengt rundt i bybildet. Her er det rom for en enorm forbedring.

De fleste som ferdes i naturen og i byen er bevisste på hvor mye de forsøpler. Dessverre skal det ikke mer enn en utenksom person til før et sted kan være forsøplet.

Det var dagens lille hjertesukk. La oss sammen ta vare på naturen og holde vår sti ren. =)

For noen dager skrev jeg en klage til TV2 Sport. I går fikk jeg svar fra Glenn Uthaug, adm. dir i TV2 Zebra. Han kunne fortelle at det er stående praksis at de som ønsker å se den spanske kampen live (når dette kolliderer med norsk fotball) får en midlertidig adgangskode til TV2 Sumo sånn at de kan se kampen der.

Han visste ikke hva som hadde skjedd i mitt tilfelle men ba meg ta kontakt igjen ved senere anledninger og henvise til dette svaret hvis det oppsto noen problemer.

Må si jeg ble imponert over at TV2 tok klagen så seriøst at de sendte den videre til adm. dir når det sikkert hadde vært like lett å ignorere eller avfeie klagen på et lavere nivå. Tommelen opp for TV2!

Jeg abonnerer på TV2 Sport for å få sett spansk liga. I kveld kom plutselig beskjeden om at Real Madrid mot Almeria kun ble sendt på nett. Grunnen skulle være at TV2 Sport ikke hadde mange nok TV-kanaler til å få sendt kampen samtidig med tippeligakamper.

Jeg logget meg da på tv2sporten.no og fikk beskjed om at jeg måtte betale 99 kr for å få tilgang til kampen. Dette var altså i tillegg til de 159 kronene jeg allerede betaler fast per måned for TV2 Sport.

Dette var såpass hårreisende at jeg ringte inn til TV2. Der kom jeg etter mye om og men frem til TV2 Sumo. Jeg forklarte at det er vanvittig at jeg som allerede betaler for TV2 Sport skal betale ekstra for å få de tjenestene jeg allerede betaler for, kun fordi TV2 har et kapasitetsproblem.

Det er så åpenbart at det ikke burde være nødvendig å si det engang. Men det var det liten forståelse eller interesse for hos TV2. Dette var sånn det var og ingenting de kunne gjøre noe med.

Etter min mening skulle alle kunder fått tilbud om å se kampen på nett hvis TV2 ikke klarte å vise kampen på TV på grunn av kapasitetsproblemer. Dessverre ser det ut til at TV2 følger en annen logikk: skvis kunden så mye som mulig.

På telefonen foreslo jeg til slutt at TV2 Sport ga meg en gavekode sånn at jeg kunne se denne ene kampen over nett. Det var helt umulig. Resultatet blir isteden at jeg skriver dette innlegget og advarer alle mot den elendige kundeservicen hos TV2.

Muslimene på den ene siden med f.eks. Lene Larsen og Bushra Ishaq fra Muslimsk Studentsamfunn mener at hijab skal være lov i politiet på grunn av religionsfriheten og ytringsfriheten som alle mennesker har. Politiet skal dessuten representere borgerne, og en god del av borgerne er muslimer som føler et religiøst påbud for å bruke hijab.

Hva er et religiøst plagg?

I Norge er det fritt fram for å registrere en religion og bli et trossamfunn, det er bare å sende inn noen papirer til fylkesmannen. Og hvis vi åpner for religionspålagte plagg i politiet, gleder jeg meg virkelig til å bli pågrepet av folk fra denne religionen:

Spøk til side: Hvis hijab i politiet skal begrunnes med ytringsfrihet eller religionsfrihet må folk få lov til å kle seg akkurat som de vil, og hele kravet til uniform forsvinner. Og det tror jeg ikke vi er tjent med, for uniformen har viktige funksjoner i dagens politi. Den har med profesjonalitet og en enhetlig opptreden å gjøre. Den viser at når man er på jobb som politi representerer man staten og ikke seg selv. Og det er også grunnen til at personlig ytringsfrihet og religionsfrihet er irrelevant i dette spørsmålet. Å drive på med masse personlige ytringer er nemlig ikke en del av politijobben.

Om vi skal endre på uniformen for bedre å representere staten og dens innbyggere er et legitimt spørsmål, men det begrunnes isåfall ikke med personlig religionsfrihet og ytringsfrihet, det blir å bomme totalt på debatten.

Jeg hørte på Dagsnytt 18 i dag på diskusjonen mellom miljøminister Erik Solheim, Bellonaleder Frederic Hauge og FRPs miljøtalsmann Ketil Solvik-Olsen.

Solvik-Olsen hevdet at det var uklokt å bruke milliarder på fullskala anlegg for CO₂ rensing på Mongstad og Kårstø siden teknologien er såpass ny. Han mente at det var bedre å bruke mer penger på forskning og testanlegg for å finne bedre teknologi. I og for seg et ryddig og greit utsagn som man kan være enig eller uenig i.

Dette ble avfeid av Hauge og Solheim. Man må sette igang CO₂ rensing så fort som mulig. Solheim forklarte blant annet at de nylige skogbrannene i Australia var en konsekvens av ekstra tørt klima som igjen er grunnet de globale miljøforandringene. Presenter beviset for dette, Solheim, vær så snill. Å bruke denne katastrofen på denne måten er helt latterlig og useriøst.

Det vil være umulig å påvise noen slik sammenheng som Solheim påstår. Det eneste man eventuelt vil klare er å beregne en noe økt sannsynlighet for skogbranner. Men hvor mye vil det være? Siden 1980 har temperaturen gjennomsnittlig globalt steget med 0,4 grader (hentet fra Wikipedia):

Man kan da spørre seg hvor mye sannsynligheten for skogbrann har endret seg med en slik marginal temperaturforandring.

Poenget mitt er at man ikke kan skylde på miljøforandringene når det gjelder enkelthendelser.

En annen ting jeg reagerte på er latterliggjøringen av FRP-representanten fra Hauge og Solheim. Argumentene til Solvik-Olsen ble avfeid med at «FRP vil bare vinne velgere ved å være kritiske til klimakrisen». En sånn argumentering holder bare ikke, samme hvor enig eller uenig en er i FRPs politikk. Og det fører ihvertfall til at min sympati med Solheim synker som en stein.

Medfølelsen blir igjen.

Men hvilken is er det egentlig som smelter?

Nordpolen?

Nordpolen har ikke fastland og isen flyter. Om den skulle smelte er det helt udramatisk, havet vil ikke stige en tomme på grunn av det.

Aha… da må det være Sydpolen!

Ifølge Wikipedia ligger temperaturen på Sydpolen mellom -25 til -62 grader Celcius. FNs klimapanel anslår at den globale gjennomsnittstemperaturen vil øke med mellom 1,1 og 6,4 grader i dette århundret, avhengig av utslippsmengden. Det er altså ingen fare for at det blir full nedsmelting på Sydpolen i årene fremover.

Grønland

Det er her den «farlige» isen er for øyeblikket. Det dreier seg om 2,85 millioner km³ med is. Denne isen ligger på fastland og når den smelter renner vannet ut i havet. Is har en tetthet på 0.9167 g/cm³ ved 0 °C mens vann har 1 g/cm³ ved 4 °C. Det betyr at Grønlandsisen tilsvarer 2,61 millioner km³ med vann.

I tillegg til dette kan vi også tenke på issmelting i nordlige deler av Canada og andre steder, men det er først og fremst Grønlandsisen som blir sett på som «hovedfaren» for øyeblikket.

photo credit: Ludovic Hirlimann

Det var mye vann… hvor mye høyere blir så havet?

NB: I denne utregningen forenkler vi ved å tenke på jorda som en kule som er helt dekka med vann. Egentlig er kun 70-75% av jorda dekket av vann.

Vi trenger formelen for volumet av en kule:

Vi tenker oss følgende likning:

(volumet av jorda med tilført vann) – (nåværende volum av jorda) = (tilført vann fra Grønlandsisen)

Jordens radius (J) er 6378,1 km.

Da får vi følgende hvor x er økt vannstand:

4/3π(J+x)³ - 4/3π(J)³ = 2610000 km³

x³ + 3Jx² + 3J²x + J³ = ( 2610000 km³ + 4/3π(J)³ ) / 4/3π

x³ + 19134,3x² + 122040478,8x – 623091,6 km³ = 0

Dette blir en tredjegradslikning som vi løser i et kalkulatorprogram.

Eneste løsning vi får da er x = 0.0051056 km

Det betyr at vannstanden blir litt over 5 meter høyere hvis den globale oppvarmingen fører til komplett nedsmelting av Grønnland. Det vil sannsynligvis ikke skje med en relativt liten temperaturforandring på mellom 1,1 og 6,4 grader slik FN spår for de neste hundre årene.

Så etter min mening er det ikke grunn til panikk riktig enda.

Hva mener du?

photo credit: Michael Dawes