Backblaze

Denne backup-tjenesten koster 5 USD per mnd per datamaskin og gir deg ubegrenset plass og båndbredde til backup på deres servere i Canada. Programmet kjører i bakgrunnen på datamaskinen din og tar kontinuerlig backup av alt sammen, minus systemfiler (OS og programmer osv) eller egendefinerte kataloger du ikke vil ta med.

Ved første runde backup tar det lang tid å få lastet opp alt sammen, i mitt tilfelle flere uker, men programmet kjører rolig og fint i bakgrunnen og merkes ikke ved mitt daglige bruk, så det gjøres egentlig ingenting. Etter dette vil kun forandringer lastes opp. Hvis du sletter filer på maskinen din, blir de likevel værende igjen på Backblaze sine servere i 30 dager.

Restore kan gjøres ved å laste ned en zip av alle filene eller kjøpe en USB harddisk som de sender til deg.

CrashPlan

Etter å ha testa Backblaze slo det meg at det ville ta enormt lang tid å gjøre en restore. Etter litt søking fant jeg CrashPlan, som gir deg stort sett de samme mulighetene som Backblaze med kontinuerlig backup, men i tillegg kan man velge flere destinasjoner på backupen. Jeg har satt det opp slik at Macen backes opp til den stasjonære pcen med Windows 7 og til CrashPlan sine servere i USA. Dette gir «dobbel sikkerhet» og forhåpentligvis hurtig restore, som i CrashPlan sitt tilfelle kan gjøres direkte fra programmet.

En annen ting å merke seg i sammenlikningen er at CrashPlan aldri sletter data. Alt kan finnes igjen til evig tid, visstnok, selv om dette jo høres noe ambisiøst ut.

Programmet har også flere andre muligheter, som å lagre backup over internett hos en venn som bruker CrashPlan, eller til eksterne harddisker. I tillegg har jeg lest et sted at det skal være enklere å gjenopprette iPhoto biblioteket med denne tilbyderen.

CrashPlan koster fra 6 USD per mnd for ubegrenset lagring for alle datamaskiner i familien til deres online servere, men det er faktisk fullstendig gratis hvis du kun vil lagre til andre steder.

Konklusjon

Totalt sett er CrashPlan etter min mening den beste løsningen og går med det av med seieren i denne sammenlikningen, selv om begge tjenester virker veldig bra. Begge tilbydere jobber stadig for å tilby nye og bedre funksjoner, så om noen måneder kan nok konklusjonen bli en annen, men inntil videre er CrashPlan min favoritt.

I Google Reader har jeg en egen knapp ved siden av alle innlegg som gjør samme nytten. Dette gjøres ved hjelp av to utvidelser til Chrome, Obvious Interest og ChromeItLater. Artiklene jeg har lagret kan jeg blant annet finne igjen ved hjelp av disse utvidelsene.

Read It Later har en fantastisk app til iPhone som gir en tilgang til de lagrede tekstene i en optimalisert versjon som ofte er mye lettere å lese enn originalsiden. I tillegg kan man også se siden slik den var originalt. Applikasjonen husker hvor du befinner deg i artikkelen hver gang du åpner den. Read It Later skal visstnok også ha en meget bra iPad applikasjon. Dette er perfekt til kollektivtransport, kjedelige møter og så videre.

Man kan lagre en hvilken som helst side til Read It Later. Imidlertid har det kommet noen sider som finner frem gode artikler med litt lengde på, som egner seg veldig bra til å lese på når man har tid. Jeg vil spesielt anbefale følgende sider:

• Give Me Something To Read
• Longform

Begge to har begge veldig mange interessante artikler. De er også spesielt tilrettelagt for Read It Later, med egne knapper på siden for å lagre artikler.

Hvorfor ikke Instapaper, tenker du kanskje. Det er en tjeneste som gjør stort sett akkurat det samme som Read It Later, men jeg har testet begge, og Read It Later var hakket bedre etter min mening. iPhone-applikasjonen er bedre funksjonelt designet og er mer tiltalende utseendemessig å bruke og man kan lese artikkelen slik den ser ut originalt. Så foreløpig er jeg en Read It Later-bruker, selv om jeg har begge tjenestene satt opp på PC og mobil.

Hvilken av tjenestene foretrekker du? Har du ellers noen gode tips til bruk av disse tjenestene? Del det gjerne med oss andre i kommentarfeltet!

Funksjonen får du ved å gå inn på Innstillinger -> Labs og aktivere «Sette inn bilder». Da vil du få opp et ikon for bildeinnsetting. Du kan velge mellom å laste opp fra datamaskinen eller oppgi en URL til bilde.

Man kan velge mellom å sette inn opprinnelig bildestørrelse eller forminskede alternativ.

Labs er ellers veldig nyttig. Andre funksjoner jeg bruker derfra er innstikk for Google Calendar og Huskeliste-funksjonen.

Etter min mening er Gmail den suverent beste eposttjenesten på nett.

VG har 10 ønsker, men jeg nøyer meg med 4:

1. Støtte for opptak av videoer og livestreaming
Det er helt vanvittig at dette enda ikke har kommet. Og det er like vanvittig at brukerne tilsynelatende finner seg i det. Apple har bremsa video på nett i årevis med blokkeringa av denne funksjonen. Nå MÅ det komme, dette begynner å bli FOR TEIT.

2. Støtte for Google Calendar uten workarounds
Det bør bli mulig å sette opp iPhone direkte mot Google Calendar uten å måtte bruke tredjepartstjenester for å trikse det til selv om det forsåvidt fungerer fint.

3. Videresend SMS
Det er merkelig at dette ikke finnes i iPhone. Det er en så åpenbar mangel at det virker som Apple rett og slett har glemt å implementere det. Nå begynner det likevel å bli på høy tid at det kommer.

4. Trådløs iTunes synkronisering
For meg som har PC og iPhone tilkobla trådløst nett burde det ikke være nødvendig å bruke kabel for å synkronisere iPhonen. Det burde skje trådløst over wifi.

Det var det! Resten av de vanlige ønskene er ikke så nøye for meg, dette er de tinga jeg helst vil ha med i den nye softwaren. Så da er det bare å krysse fingrene og håpe at Apple klarer å åpne bittelitt opp på paranoiagrepet de sålangt har holdt iPhonen i :)

Plassbesparende

MP3 er en forkortelse for MPEG-1 Audio Layer 3, et format som ble godtatt som en ISO standard helt tilbake i 1991. Målet var å lage et format som gjorde det mulig å lagre god lyd på få MB. Faktisk bruker MP3 i den mye brukte kvaliteten 128 kbps 1/10 av plassen CD-lyd bruker.

I denne prosessen går informasjon tapt. Sånn sett er MP3 et «lossy» format, i motsetning til andre formater som f.eks. FLAC og ALAC som er lossless.

Hva er det egentlig som går tapt med MP3? Og er denne informasjonen viktig?

Plassbesparingen gjøres ved å fjerne informasjon i lydbildet som vanligvis regnes for uhørbar for det menneskelige øret. En vanlig CD inneholder nemlig mye mer informasjon enn hjernen din kan prosessere. To toner som er nesten like kan høres ut som en tone, og en høy lyd kan gjøre at andre lavere lyder ikke legges merke til. Teorien bak dette heter psykoakustikk og er forsket mye på.

Det en MP3 encoder gjør er altså å bryte ned en lydstrøm i elementer som så sammenliknes med modeller basert på psykoakustikk som ligger lagret i encoderen. Bitraten avgjør hvor mange elementer som tas med MP3-filen, sortert etter viktighet. Etter dette kjøres MP3-filen gjennom en mer tradisjonell pakkeprosess (slik zom ZIP-teknologien).

Mer om psykoakustikk

Mennesket kan oppfatte visse frekvenser innenfor ulike typer bølger. Vi har f.eks. synlig lys og hørbar lyd. Et instrument gir fra seg masse vibrasjoner som et øre ikke kan oppfatte. I tillegg er en av de viktigste funksjonene til hjernen å fokusere og forkaste sanseinntrykk. Det gjør at det er svært mye informasjon tilgjengelig for opptak som vi hverken vil oppfatte ved avspilling eller forsåvidt trenger. Dette er psykoakustikk-teorien som en MP3-encoder bruker.

Da er vel alle formater «lossy»?

Både ja og nei. Lossless formater innholder like mye informasjon som originalopptaket. Men samtidig vil alle opptak i sin natur være lossy, fordi det ikke er mulig å gjenskape situasjonen som var akkurat da lyden ble skapt inkludert alle tenkelige og utenkelige vibrasjoner. Resultatet vi får ut av våre høytalere vil selvfølgelig uansett være annerledes enn den lyden som var på opptakstidspunktet.

Så konklusjonen blir?

Etter min mening er det ingen grunn til å ta vare på informasjon som aldri vil ha noen nytte. Derfor vil et opptak i MP3 med tilstrekkelig bitrate (192 kbps etter min mening) i praksis være like bra å høre på som et lossless format som f.eks. FLAC. Originallyden får vi uansett ikke.

Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Psychoacoustics
http://en.wikipedia.org/wiki/MP3
http://oreilly.com/catalog/mp3/chapter/ch02.html

I dag kan vi nemlig også lese at Google stenger følgende tjenester:

• Videoopplasting i Google Video
• Google Catalog Search
• Google Notebook
• Dodgeball
• Jaiku, Googles konkurrent til Twitter som ble lansert samtidig.
• Google Mashup Editor

Det er med andre ord tydelig at Google må spare penger som alle andre firmaer i disse motgangstider. «Online advertising», som er det Google tjener mesteparten av pengene sine på, har for eksempel fått en stor knekk. Denne grafen hentet fra TechCrunch viser utviklingen:

Min konklusjon er altså at Google ikke forteller hele sannheten når de sier at grunnen til at de legger ned Trondheimskontoret er at de vil samle arbeidsstokken sin. Dette er heller rett og slett en måte for Google til å spare penger ved å «si opp» folk indirekte ved å legge ned lokalkontorer.

photo credit: Stillframe

På Audiko.net kan du lage ringetoner av mp3ene dine på en enkel måte. Bare last opp filen, velg hvilket område du vil bruke som ringetone og så lager tjenesten lydfiler i de riktige formatene. Til iPhone er det f.eks. bare å laste ned .m4r filen, åpne den, og vips er den på plass i iTunes under Ringetoner. Etter en synkronisering kan du velge ringetonen på Innstillinger -> Lyder -> Ringetone på telefonen.

Denne tjenesten lager også ringetoner til Nokia og Sony Ericsson mobiltelefoner og andre.

photo credit: ottonassar

Til stadighet hører vi folk snakke om at musikk burde være gratis, at det er den naturlige utviklingen siden alle laster ned musikken likevel og at labelene/artistene dermed mister inntekter uansett. Konsekvensen blir at dersom forbrukeren vil ha innholdet gratis, så gi han det, for ellers vil du som artist tape enda mer (folk vil ikke engang gå til siden din for å få innholdet). Dette er for meg en bakvendtland-holdning som er stikk i strid med hvordan lover og regler ellers blir utformet i samfunnet. Men det som iallefall er sikkert er at artisten må få penger til daglig brød, det er vel de fleste enige om.

Hvis du da som artist er så heldig å få være den som gir forbrukeren innholdet gratis er ideen til gratis-forkjemperne at du skal tjene penger på andre ting, f.eks. reklame eller ekstratjenester. Forbrukeren skal altså betale på en måte uansett, så hvorfor ikke bare betale direkte for musikken?

Dersom alle istedet skal få gratis «hovedprodukt» betyr det at ekstratjenester blir tilsvarende dyrere og vi er inne i en ond sirkel der «snylterne» som kun ønsker hovedproduktet presser opp omkostningene for resten. Dessuten er det uholdbart å basere seg på reklameinntekter i det lange løp. Noen må være de som samler inn pengene direkte fra folk, alle kan ikke bare reklamere.

Så for min del hadde jeg likt best at vi betalte direkte for musikken vi ønsker, uten masse ekstrareklame og uten fordyrende mellomledd. Men til en fornuftig pris. Og uten DRM!

En slik boks på bloggen din kan gi deg ekstra folk som følger deg på Twitter og som du kan komme i kontakt med, og det er jo alltid hyggelig. På websiden får du også frem en graf over antall venner som vist her:

Til slutt er det bare å si at hvis du bruker Twitter selv, så ikke nøl med å følge meg, så følger jeg deg tilbake :)

Time-lapse photography is a cinematography technique whereby each film frame is captured at a rate much slower than it will be played back. (wikipedia)

Denne teknikken gjør det mulig å vise helt andre sider av ting enn det vi vanligvis ser. Vi får se et helt nytt perspektiv. Det er antagelig det som gjør at de slår så an. Selve teknikken for å lage videoen er temmelig enkel, og her kan du lese en guide om hvordan det gjøres. 

Her er noen eksempler på flotte time-lapse videoer:

Helpless from Keith Loutit on Vimeo.

Videoen over er veldig interessant. Legg merke til effekten med fokuseringen.

One year in 40 seconds from Eirik Solheim on Vimeo.

Denne videoen er også flott. Vi får et helt spesielt innblikk i den norske naturen gjennom året.

Living My Life Faster – 8 years of JK’s Daily Photo Project from c71123 on Vimeo.

Denne fyren har tatt bilde av seg selv hver dag i 8 år og viser oss dermed hvordan kroppen eldes. Bra innsats, JK!

Vet du om noen kule time-lapse videoer? Del de med oss i kommentarfeltet :-)